Jeg husker med glede timene, dagene, nettene, øyeblikkene da jeg drømte med åpne øyne og jeg ønsket å være der. Jeg vil gjerne si "sånn var det", men jeg kan ikke. Hvorfor ble jeg inert og ikke beveget meg? Hvem i helvete var jeg redd for?! Hvorfor nektet jeg å tenke på det?
... Og jeg ville, og ... føle. Beklager.
