Etter det som har skjedd de siste dagene (lukten av møllboller, praten, tankene, vennene, ønskene, kaffen, koppen osv.), prøvde jeg nå et øyeblikk å stoppe opp og spørre meg selv om alt er OK. Ja! Det er OK fordi jeg ikke lenger trenger "Tilleggslesing" som mottas daglig på e-post. Jeg foretrekker å kun se emnet, lukke e-posten og innse at det jeg føler er viktigere og mer ekte enn det som står der. Jeg er ikke interessert lenger.
Jeg trenger ikke «Tilleggslesing» for å forstå visse ting og leve. Jeg trodde for noen dager siden at alt ville endre seg til det bedre, og jeg følte meg skyldig for det jeg gjorde. Jeg gjorde ikke noe galt. Jeg elsker farger, drømmer, ønsker, kropper, gjenstander, vaner.
Det er rart at jeg nå sovner og våkner av lyden av et tastatur. Og vet du hva som er rart? At jeg føler meg bra. I dag våknet jeg opp i en "burst" av farger. De snakket lavt ved hodet på sengen for ikke å forstyrre drømmene mine. En blå var i tankene mine og visste alt. Absolutt alt. Gul og svart har fortsatt mye å lære for å forstå meg.
- "Du har fått terreng"
- Jeg utnytter det til rett tid.
En hyggelig kveld!
A. Takk!
